Inspirasjon og tips, Typografi
Share

‘6 om’ er en artikkelserie der vi stiller seks kyndige personer spørsmål om sitt fag, i dag har vi snakket om norsk typografi med noen veldig dyktige designere. Vi spurte dem om alt i fra trender og hva de definerer som typisk norsk stil innen typo, til arbeidsmengde, inspirasjon, prosesser og mer.

Aasmund Hegglid

Aasmund Hegglid

Frode Bo Helland

Frode Bo Helland

Sindre Brennes

Sindre Brennes

Ståle Gerhardsen

Ståle Gerhardsen

Torbjørn Eng

Torbjørn Eng

Trond Aslak Øvrum

Trond Aslak Øvrum

Hva skal til for at et skriftsnitt imponerer deg?

Aasmund 
 Det er nok forskjellig fra gang til gang. Noen ganger kan utformingen av en enkel bokstav være avgjørende, ellers er flyt, proporsjonering, anvendelighet og særtrekk faktorer jeg oftest ser etter.

Frode 
 Det må balansere på en knivsegg. Ikke bare må det forholde seg til århundrer med tradisjon, men det må også klare å utfordre denne tradisjonen. Etter min mening evner de beste skriftdesignerne å sjonglere flere konsepter samtidig.

Sindre 
 At det mesterlig fyller sin funksjon, og at det bringer noe nytt til torgs.

Trond 
 For meg som er over gjennomsnittet interessert i bokstaver og skrifttyper er veien kort til lykke når jeg oppdager en ny skrifttype. Selvfølgelig blir jeg ekstra glad når jeg ser godt håndtverk eller en finurlig detalj. Som for eksempel Monokroms Vinter, irriterende flink.

Ståle 
 Lite. Jeg blir imponert av at folk idet hele har ork til å lage et heeelt skriftsnitt. Jeg har ikke tålmodighet til slikt.

vinter

Vinter – Hentet fra monokrom.no

Trenger et skriftsnitt absolutt å være lesbart?

Aasmund
 Det kommer helt an på hva som skal kommuniseres. Typografi kan jo fungere like godt som et illustrativt element, om ikke bare en lesbar tekst. Jeg liker godt klippet med David Carson fra filmen Helvetica, der han forklarer grunnen til at fonten Dingbats ble brukt i en artikkel om Bryan Ferry i bladet Raygun. ”Den var så dårlig skrevet at den ikke var verdt å lese,” – David Carson.

Frode
 Hvis det ikke er lesbart, er det da fortsatt skrift?

Sindre
 Tja, hva skal det ellers brukes til? Ikke noe galt med dekorasjon, men mitt anliggende er å lage gode leseskrifter. Ikke dermed sagt at lesbarhet alltid trumfer alle andre aspekter.

Torbjørn
 Et skriftsnitt må være mulig å tyde som skrift, hvis ikke slutter det etter min mening å være et SKRIFTsnitt og blir i stedet en billed-font. Slike finnes jo – bl.a. dingbats-fonter, men også til andre formål kan det være relevant å bruke fonter som et redskap. Da blir tastene på tastaturet verktøyet for å kreere f.eks. grafikk.
Men skriftsnitt kan gjerne inneholde eksperimentell skrift som er på grensen av det lesbare.

Trond
 Tja! I de fleste tilfellene er det et budskap som skal formidles. Da er det liten vits å lage noe andre ikke forstår. Men jeg synes det er viktig å leke med skrift og bokstaver og ikke la seg skremme av graden av lesbarhet. Det finnes mange eksempler på nydelige headingskrifter som er totalt ubrukelige som brødtekst.

Ståle
 Nei. (vel, jo. eller nei. Det er avhengig av settingen skriften skal inn i)

Hva er den viktigste regelen en skriftdesigner skal følge?

Aasmund
 En klisjé, men jeg tror nok Steve Jobs har rett: ”Stay hungry, stay foolish.” Det er best å være naiv før en begynner et stort typografiprosjekt, for det er veldig tidkrevende og kan være utmattende, men utrolig tilfredsstillende når det er ferdig.

Frode
 Jeg vet ikke helt om jeg forstår spørsmålet.

Sindre
 Vit hva du lager.

Trond
 Kern or die! Det slurves alt for mye med kerning. Til og med de store selskapene sover på jobben. Nå har de heldigvis rettet opp noe med å gi ut såkalte «Next» versjoner. Personlig synes jeg det er kjempevanskelig med kerning, men når det blir blir gjort riktig er det som jul og bursdag på samme dag.

Ståle
– 
Jeg er ikke så glad i regler, men så har jeg aldri laget et helt skriftsnitt heller.

Hva er typisk norsk typografi og skriftdesign?

Aasmund
– 
Jeg føler verden blir mindre og mindre, og jeg blir ikke lenger overrasket om noe som er laget i Argentina kan ha et nordisk preg over seg. Nå er det ikke flust av norske skriftsnitt, men det typiske er minimalistisk, kaldt, rent og henter ofte inspirasjon fra den norske naturen.
Senest i dag så jeg fonten Vinter fra Frode Helland, Monokrom. Den har vel alle disse karakteristikkene i seg. Av norske skriftdesignere har Magnus Rakeng i Melkeveien vært min største inspirasjon.

Frode
 Kanskje er det typisk norske først og fremst nettopp det at vi ikke har noe som er typisk norsk – noen ganger gir det seg utslag i banale trender, andre ganger i kollektiv mangel på bevisste valg.

Sindre
 Den finnes ikke. Dessverre er det blitt lagd fryktelig mye middelmådig her i landet, fordi typografi har vært ansett som industriarbeid. Og skriftskapere har vi knapt hatt. Gerhard Munthe er vel den eneste som har lagd noe særegent norsk, men da med en historisk tilnærming som nok er mindre interessant i våre dager.

Torbjørn
 Det er vanskelig å snakke om en spesiell norsk typografisk stil. Vi har riktignok typografiske regler for f.eks. bruk av anførselstegn, tankestreker og andre detaljer som adskiller seg noe fra andre land.
Norsk skriftdesign er så lite utviklet at den er vanskelig å trekke fram typiske tendenser ved den. Først og fremst følger den internasjonale trender.
Noen skrifter med et norsk særpreg er riktignok blitt levert: Jacob Øvergaard har laget noen rune-fonter, som jo bygger på nordeuropeisk skrifthistorie. Jeg har selv laget Frisianus, som bygger på et norsk sagahåndskrift. Den helt nye norske fontprodusenten Monokrom har laget en ny antikvaskrift, Satyr, med former som de sier er inspirert av Gokstad-vikingskipet.

Trond
 Godt håndtverk! Selv om det ikke er så mange skriftdesignere i Norge så er de flinke. Liker også veldig godt at illustratører lager typografi.

Ståle
 Magnus Rakeng er vel det mest typiske.. hehe. (les: Eye, Canal Digital, Telenor, Statoil, Radio and so on)

Skrifttype for Canal Digital, utviklet av Magnus Rakeng. Bilde er hentet fra Melkeveien.no

Skrifttype for Canal Digital, utviklet av Magnus Rakeng. Bilde er hentet fra Melkeveien.no

Hvilke trender vil vi se innen norsk skriftdesign fremover?

Aasmund
 Jeg tror det vil komme mange flere norske skriftdesignere som utforsker særpreget som Norge har. Når alt blir globalt, er det enda viktigere å lage noe som føles annerledes og spennende. Gode skriftsnitt som fungerer på alle flater og med små detaljer som skiller dem fra mengden.

Frode
 Jeg aner ikke.

Sindre
 Det vet jeg ikke. Jeg tegner skrift, så får designerne og typografene ta seg av bruken av den.

Torbjørn
 Først og fremst tror jeg vi vil se en økende produksjon. Interessen for typografi og skrift er stor, og det å lage en skrifttype framstår som gjevt. Det undervises nå i digital skriftdesign enkelte steder, noe som trolig vil gi resultater i form av nye norske skrifter. Jeg ser også at det er noen designoppdrag der det å bruke en egen eksklusiv skrift kan være en god ide, slik at noe ny skrift vil bli laget i forbindelse med slike prosjekter. Norsk skriftdesign har vært så liten sammenlignet med andre land, ikke minst våre naboland, slik at det er naturlig at vi nå kommer etter.

Trond
 Hmm… trender og trender. Vi er så få i Norge at det er vanskelig å snakke om trender. På min ønskeliste står en esspressomarinert grotesk skrift fra Magnus Rakeng og noe vakkert fra Monokrom. Om det går i oppfyllelse får vi se på. Selv jobber jeg med en trivelig sans serif skrift som er litt i tykkeste laget.

Ståle
 Det aner jeg ikke. Så inn i trendene er jeg ikke.

Hvilke verktøy, programmer trenger/bør man ha for å tegne skrift?

Aasmund
 På idéstadiet er blyant og papir uvurderlig, eventuelt en Moleskine for de moteriktige. Skann eller ta bilde av skissene. Jeg foretrekker Photoshop når det gjelder rentegning av skissene til vektor. Disse importerer jeg inn i Illustrator, da det er verktøyet jeg føler flyten fungerer best, og fordi jeg ikke har giddet å testet ut så mange andre programmer på dette stadiet. Deretter er det FontLab som gjør siste del av jobben. Her finnes det mange andre alternativer, men det er FontLab jeg foretrekker.

Frode
 Digitale skrifttyper lages med vektorgrafikk: matematiske beregninger som tegner kurver og streker mellom punkter på et rutenett. For å lage en funksjonell fontfil trengs et eget fontprogram som også kan sortere all informasjonen etter bokstav og kodepunkt, samt definere hvordan den skal oppføre seg. Noen populære programmer er Fontlab Studio, TypeTool, Robofont, Glyphs og Fontographer.

Sindre
 InDesign, skulle jeg tro. Men skal man tegne skrift, må man ha FontLab.

Torbjørn
 I 1994 laget jeg skrifttypen Frisianus med to snitt som Postscript- og Truetype-font med programmet Fontographer. Fontographer finnes fortsatt, men skal man lage avanserte fonter i det nå dominerende opentype-formatet, med et stort antall tegn og med bl.a. automatisert erstatning av tegn utfra hvilken sammenheng de står i, må man bruke Fontlab. Mange bruker Adobe Illustrator i tillegg til Fontlab, da som et verktøy på et tidlig stadium i prosessen.

Trond
 Jeg bruker mest Illustrator og FontLab. Det spørs på ambisjonsnivået. Fontographer går det an å lære seg i løpet av noen dager, mens med FontLab har man flere muligheter, men tar mye lenger tid å lære seg.

Ståle
– 
Jeg er glad i blyanten min, og illustrator. Photoshop også. Og så sender jeg ting til min kollega Trond, han er mer tålmodig og kvassere på å sette skrift enn meg.

Hvordan er prosessen fra start til slutt? Arbeidsmengde, tidsbegrep ect.

Aasmund
 Det varierer fra prosjekt til prosjekt, noen ganger kan en ha et ferdig snitt på noen timer, andre ganger flere måneder eller år med arbeid. Om det skal prises er det viktig å vite at det kan ta ekstremt mye tid, ihvertfall om en er nøye og vil luke vekk de fleste småfeil som dukker opp etter litt praktisk bruk.

Idéfasen er ekstremt viktig før en bruker masse tid på prototyper. Det er stor forskjell på om det er et bestilt prosjekt eller et deilig fritidssyssel, om det er et snitt eller mange, om det kun er vanlig latin eller om det skal brukes i fjerne land, etc.

Frode
 Mine skrifttyper starter ofte som grove ideer på papir. Når jeg føler at jeg har noe som er verdt å jobbe videre med, tegner jeg noen få bokstaver på datamaskinen. Ofte går jeg mange runder fram og tilbake mellom maskinen og skisseblokka for å lære meg selv den nye skriftens eget interne formspråk. Med det mener jeg hvordan utformingen av alle de ulike formene og detaljene henger sammen visuelt.

Samtidig som jeg skaper et formspråk skal også skriften fylle en oppgave: kanskje som brødtekst, kanskje som overskrift, kanskje på skjerm, kanskje på trykk. Dette påvirker utformingen. Når jeg begynner å ane konturene av noe, digitaliserer jeg de viktigste bokstavene og henter de inn i et fontprogram. Former som n, o, H og O bruker jeg til å finne en grunnrytme.

Neste steg er prøvetrykk. Her tester jeg hvordan rytmen, vekten, proporsjonene og ulike detaljer i utformingen fungerer i den konteksten skriften skal brukes. Observasjonene av skrifttypen i sitt rette element hjelper meg å finjustere de viktigste bokstavene. Dette gjentas mange ganger. Ofte innser jeg her at skriften ikke holder mål, og forkaster alt sammen. Noen ytterst få ganger velger jeg å gå videre.

Det er lett å tro at man er ferdig når man har laget alle bokstaver, tegn og tall som trengs, men prosessen derfra til ferdig resultat er lang. Utallige revisjoner, prøvetrykk, testing i forskjellige dataprogrammer, ev. skjermoptimalisering og en masse tekniske detaljer må være på plass før vi har en salgklar skrift. Som alle andre kreative verker er det ikke bare det tekniske som gjelder, men også hvor gjennomført ideen er.

En erfaren skriftdesigner regner rundt 100 arbeidstimer til ren produksjon av ett enkelt skriftsnitt, men ofte bruker man mye mer. Sindre og jeg har sammen arbeidet tre år med våre fem skriftfamilier.

En erfaren skriftdesigner regner rundt 100 arbeidstimer til ren produksjon av ett enkelt skriftsnitt, men ofte bruker man mye mer.

Sindre
 Å lage et grunnleggende alfabet med tall og tegnsetting kan ta noen uker, eller i sjeldne, inspirerte tilfeller, noen dager. Men å utvikle en skriftfamilie med fullt tegnsett (mer enn 500 tegn per vekt/variant), kerning, hinting og kode i flere vekter og varianter, tar mange måneder, kanskje år. Det er ubegripelig mye å holde orden på, og man blir aldri ferdig.

Torbjørn
– 
Arbeidsmengden er vært stor, og det må beregnes en lang tidshorisont. Jeg vil anbefale nybegynnere å starte med en tittelskrift som kun har et snitt. Hvis en lager brødskrift, bør det jo bli både kursive og fete snitt hvis skriften skal bli anvendelig. Mange nye brødskrifter er store familier som består av titalls snitt. Da blir det et veldig stort arbeid.

Trond
 Oij! Det kommer an på så mye. Som regel begynner det med en eller flere idéer som kokes ned til en eller flere skisser. En skisse består av noen bokstaver som kan settes sammen til forskjellige ord. Når man er fornøyd begynner jobben med resten av bokstavene og ligaturene.
Kerning, hinting og testing kommer til slutt og tar alltid mye lenger tid enn man skulle ønske. Arbeidsmengden varierer alt i fra noen uker til tusen timer.

Ståle
 Jeg bruker mye tid på fonter, men min nevnte kollega Trond puster kerning. Han trur jeg har brukt flere tusen timer på å lage fonter.

Hvor finner du inspirasjon, vet du om noen gode typografibøker, og hvilke skoler har relevant utdanning?

Aasmund
 Hellotypo så klart! Selv om det ikke har vært så aktivt i det siste, har vi planlagt en relansering snart. Jeg scroller meg ukentlig gjennom ilovetypography, typophile, eyemagazine og typographyserved, ellers er jeg svak for bevegelig typografi så motionographer sjekker jeg daglig. Ffffound og pinterest er jo ellers fint for å koble ut hjernen. Av skoler så vet jeg ikke av så mange, jeg var heldig og hadde Stephen Banham som typografilærer ved RMIT University i Melbourne, Australia. Han var ekstremt inspirerende og til tider sykelig opptatt av typografi. Sjekk ut fontstudioet hans: letterbox

Sindre
 Jeg er selvlært, og har egentlig ikke lest så mye heller. Men jeg har sett vanvittig mye på skrift, og har lært det meste på den måten. To nålevende skriftskapere jeg ser opp til, er John Downer og Fred Smeijers. Gamle Nicolas Jenson, den aller første som støpte skrifttyper av antikva, kan ikke vurderes høyt nok, mens Johann Michael Fleischmanns banebrytende skrifter fikk meg for alvor interessert i skrifttegning.

Trond
– 
Typografi finnes overalt så jeg har alltid med meg et kamera i lomma. Ellers finner jeg mye av inspirasjonen på internett via nettsider og blogger, eller ved å snakke med venner. Jeg har også fått mye inspirasjon ved å dele erfaringer via HelloTypo. Bøker er bra! En jeg har lest mye i er boken til Karen Cheng «Designing type». Fin for å forstå anatomien i en bokstav.

Ståle
 Inspirasjon finner jeg på alt fra doen på utesteder, til twitterlinker, facebook, og ja. overalt.

Til slutt vil jeg takke alle seks som var med å lage denne artikkelen, for fine og innholdsrike svar.

Share

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Spetakkelet

Fredrik Staurland

Fredrik er Daglig leder/Art Director i Grünerløkkas Studio Fusentast. Han liker typografi, vektoriserte ting, minimalisme, og har studert grafisk design i både Trondheim og Melbourne.