Grafisk Design

Helvetica – Den grå T-skjorten


Share

Som grafisk designer kjenner du til den. Du ser den daglig og vi har alle brukt den; den har regjert i over et halvt århundre og er Sveitsisk stil sitt ansikt utad. Det snakkes selvfølgelig om Helvetica – skrifttypen som figurerer oftest av dem alle i trykket materiale.

Helvetica ble lansert i 1957 og viste seg å bli veldig toneangivende utover 60-tallet; mange – og store – bedrifter trykket den til sitt bryst for bruk i både logo og profil, og selv den dag i dag blir den ansett for å være modernistisk. 55 år etter sin «fødsel» er den minst like aktuell og det er meget sterkt gjort av en skrifttype, og det gjør den automatisk til et godt valg for bedrifter med et ønske om å holde en konsistent og uendret profil i det lange løp.

Problemet oppstår imidlertid når den dukker opp overalt – i enhver tenkelig sammenheng. Særpreget forsvinner og det blir naturligvis vanskelig å stikke seg ut i mengden.

Solid og sikker

Helvetica er nøytral og tidløs; den passer til det aller meste. Den har etter hvert fått sin rolle innen grafisk design, ikke helt ulik den rollen som en grå t-skjorte spiller i klesverden; den passer til alt. Du kan ta den på til ethvert antrekk og komme unna med det. Den kolliderer ikke med de andre plaggene, og sjeldent vil du motta negative bemerkninger på dens vegne. På den annen side er det heller ikke ofte man trekker den over hodet om morgenen med en forhåpning om rekordmange komplimenter. Det er forbeholdt de mer spreke variantene; de som overrasker med sin tilstedeværelse, de man ikke ser tolv av på dusinet.

Like fullt er den der og den får jobben gjort. Uten å verken skuffe eller begeistre gjør t-skjorten en ærlig dags arbeid. På samme måte fremstår Helvetica for min del; den blir brukt til alt og ingenting – det er et veldig sikkert valg.

Det er utvilsomt en vellaget og pen skrifttype. Den er solid og simpel, men samtidig elegant. Den er upersonlig og fungerer til det meste – problemet er bare at nettopp det blir den også.
Det går som regel ikke lang tid mellom hver gang man får øye på bokstaver satt i Helvetica, en trenger ikke mer enn et middels våkent blikk for å legge merke til hvor hyppig den pryder alt i fra magasinforsider, store logoer på toppen av skyskrapere, invitasjoner, skilt, mengdetekst og mer.

Et knippe kjente logoer som er satt i – eller modifisert med utgangspunkt i – Helvetica

Overforbruk

Sjelden har jeg tenkt at den var totalt upassende, men veldig ofte derimot har tanken om at andre typer ville vært mer passende streifet meg. Andre skrifttyper som muligens ville fremmet budskapet på en bedre måte blir forkastet til fordel for det sikre valget.

Når man bevitner et overforbruk av det kaliberet som denne skrifttypen er utsatt for – uansett hvor god kvalitet det i utgangspunktet er – så slutter man å la seg imponere, og den begeistringen som en gang var tilstede glir over i lett irritasjon. Irritasjon over manglende kreativitet, irritasjon over sikre løsninger og ikke minst irritasjon fordi en irritasjon over Helvetica slår dårlig ut i de tilfellene der den faktisk er godt egnet.
Grafiske designeres hyppige, nesten perverse, bruk av Helvetica fremstår like tåpelig som den samme gruppens hat mot Comic Sans; alt til sitt bruk. Det finnes ingen dårlige skrifttyper, bare dårlige designere.

Helvetica er i utgangspunktet ikke en kjedelig skrifttype, men selv den mest fargesprakende t-skjorten vil bli sett på med et gjesp så lenge mange nok sprader rundt i den. Det er vi designere selv som har stått for ‘kjedeliggjøringen’ av Helvetica.

Det kan ofte være berikende å ta en titt i klesskapet og gjenoppdage de plaggene man eventuelt hadde glemt, eller i hvert fall ikke har brukt på en stund. Over stolen henger imidlertid den grå t-skjorten etter gårsdagens bruk, sliten, men klar til å trå til igjen. Den fungerte jo tross alt helt utmerket sist.

Det virker for meg litt underlig hvordan en hel gruppe med mennesker som daglig tar stolthet av å komme opp med nye og kreative løsninger, føler seg bekvemme med å konstant ikle seg en grå t-skjorte.

Share

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Spetakkelet

Marius Wathne

Marius Wathne er Art Director og Partner i Oslo-baserte Studio Fusentast på Grünerløkka, glad i typografi, infografikk, pakningsdesign, og alle visuelt tiltrekkende løsninger som kommuniseres på en enkel måte.