Fotografi
Share

Her på Spetakkel elsker vi fotografi. Så mye at vi ikke klarer la være å intervjue norske fotografer som jobber med spennende prosjekter. I disse tider hvor det ikke tar deg mer enn et par minutter å ta et bilde og dele det til flere sosiale nettverk med bare noen få tastetrykk. Vi retter istedet fokuset mot noen som tar seg bedre tid. I dagens intervju møter du våtplatefotografen Johanne Seines Svendsen som har omfavnet en langsom teknikk.

Portrettet av Johanne Seines Svendsen; fotografert av Grega Cokan.

Hei Johanne og velkommen til dette intervjuet på Spetakkel. Hvor og når begynte du å utforske fotografi?

Jeg vokste opp med pappa som amatørfotograf og hadde mørkerom i kjelleren, og var ofte ute på tur med han og «fiakameraten», som jeg kalte kameraet for da. Så jeg har alltid hatt et forhold til kameraet og det å fotografere. Men det var vel da jeg ble over 18 og skulle gjøre egne valg mht utdanning, at jeg virkelig fikk sansen for det å arbeide med fotografiet som uttrykksform.

Fotografier av Johanne Seines Svendsen

Fotografier av Johanne Seines Svendsen

Du beskriver den type fotografi du jobber med som ‘Contemporary heliography’. Kan du forklare for oss hva dette er?

Jeg bruker «Contemporary heliography» som overordnet betegnelse for mitt arbeid med å skape et kontemporært/samtidig uttrykk med historiske fotografiske prosesser. Jeg liker å bruke det uttrykket; det skurrer liksom litt; heliografi er jo et eldgammelt uttrykk, som viser til noe som ble brukt før selve fotografiet ble oppfunnet. Ordet heliografi betyr «solskrift» og er forløperen til fotografiet – den gang da man hadde fototeknikker som var lysfølsomme for UV-lys (sollys). Men mitt prosjekt er altså å skape et kontemporært uttrykk med disse.

De siste årene har jeg fordypet meg i kollodium våtplate-teknikk.

Fotografi av Johanne Seines Svendsen

Fotografi av Johanne Seines Svendsen

Jeg opplever at jeg kommer bak fasaden, til uttrykk som vi alle bærer med oss – men sjeldent viser eller ser.

Fortell oss om teknikken du bruker i prosjektet ditt. Gå gjerne gjennom hele den fascinerende prosessen fra fotograferingen til det ferdige fotografiet for oss.

Jeg skjærer glassplater for hånd, i den størrelsen jeg vil at det ferdige bildet skal være. Glasset og kantene pusses. Kjemikaliene blander jeg selv, helt fra scratch. Det er en viktig del av det å kunne prosessen, å vite hvordan kjemikaliene fungerer. Glassplatene må prepareres, fotograferes og deretter fremkalles på stedet – før kjemikaliene som glasset er satt inn med begynner å tørke. Altså har man ca 10-15 minutter på seg til å gjennomføre hele prosessen, litt avhengig av «vind og vær» på stedet. Jeg setter motivet først, stiller skarpt, går så i mørkerommet og preparerer en glassplate; holder den i hendene mine mens jeg heller kollodiumblanding over glasset. Dypper den i et sølvbad, dermed blir den følsom for UV-lys. Så skal selve glassplaten settes i kameraet, og deretter fremkalles. Jeg gjør fremkallingen på samme måte; holder platen i hendene mine, mens jeg heller på fremkaller, beveger platen, ser at bildet kommer frem. Det ferdige bildet ser ut som et litt undereksponert glassnegativ, og med en svart bakgrunn fremstår det som en positiv. Betegnelsen på et slik bilde er «ambrotypi» når det er på glass, «alumitypi» når det er på aluminiumsplater.

Det var teknikken.

I mitt arbeid, har jeg valgt å ta utgangspunkt i det langsomme aspektet ved teknikken. Jeg forlenger og fordyper meg i dette. I teksten i boken min har jeg skrevet litt om dette; jeg bruker «Langsomt fotografi» som term. På Den 67. nordnorske kunstutstilling 2013, som er på turne nå, har jeg også en installasjon som jeg har valgt å kalle «Det langsomme fotografiet».

Det Langsomme Fotografiet

Installasjonen ‘Det langsomme fotografiet’

I motsetning til de historiske våtplatene, hvor hensikten var å skape en «kopi» av virkeligheten, omfavner jeg sporene som settes i løpet av prosessen, og lar de bli en del av det ferdige billeduttrykket.

I min utstilling Through a Glass, Darkly som ble vist ved Nordnorsk Kunstnersenter i januar/februar i år, har jeg valgt også å vise plater med skavanker og «feil», disse blir i mitt prosjekt en viktig del av det ferdige bildeuttrykket. Fingeravtrykket, fra der hvor man har kjent etter på platen om kollodiumen (emulsjonen) har riktig konsistens før den dyppes i sølvbadet, har jeg valgt å bruke som min logo. Det finnes på alle mine bilder – et eller annet sted. Et spor fra prosessen, på samme måte som de rå kantene og andre spor etter håndteringen av bildene. Men jeg går ikke så langt som å manipulere bevisst og lage merker i bildet for estetikkens skyld – de er alle autentiske spor fra prosessen, fra tilblivelsen av platen. På samme måte som vi mennesker har spor i oss etter våre erfaringer i livet.

På mange måter kan man si at våtplatene mine er dokumentariske; de er opptak av menneskene som blir fotografert og av prosessen de tas opp gjennom. Som tidligere student i filmvitenskap, husker jeg at definisjonen av dokumentarfilm er «bearbeidet materiale fra virkeligheten». Jeg tenker på bildene mine som nettopp det.

Med portrettene mine har jeg også valgt å dvele ved det langsomme aspektet, idet jeg velger å bruke lange lukkertider. For at de jeg fotograferer skal klare å sitte stille så lenge som 8-12 sekunder, er de nødt til å slappe helt av i hver muskel i ansiktet, og la alle miner og masker, kroppsspråket som vi kler oss i til daglig, gå. Slik får jeg frem andre uttrykk hos menneskene jeg fotograferer enn det vi er vant med å se til daglig. Jeg opplever at jeg kommer bak fasaden, til uttrykk som vi alle bærer med oss – men sjeldent viser eller ser.

Utstillingen 'Through a glass darkly'

Utstillingen ‘Through a glass darkly’

«Through a Glass, Darkly», tittelen på separatutstillingen min, viser bokstavelig talt til det vi ser – her monterte jeg bildene på en slik måte at man kan se at de er transparente. Det er også et sitat hentet fra det gamle testamente, som handler om oss mennesker, hvordan vi ser og tolker verden. Vi er alle begrenset av våre egne begrensninger i livet. Vi ser og tolker ting ulikt, etter hvor vi selv står og våre erfaringer i livet. Litt sånn som i hermeneutikkens forståelseslære.

Videre, viser ordet «glass» i sitatet egentlig til speil. Det var slik man omtalte speilet fra den tid oversettelsen av sitatet er fra. Siden våtplatene betrakter med emulsjonen opp, er alle våtplatene speilvendte. Jeg har arbeidet videre med denne tematikken, ved å vise friser av bilder hvor ansiktene går over fra portretter til å bli abstrakte bilder, og finner i våtplaten en måte å arbeide abstrakt med fotografiet på – noe som er ganske vanskelig ellers!

Hvor mye koster det deg å ta et bilde?

Det vil jeg ikke vite. Hvis man skal ta med alt av kostnader til sølvnitrat og andre kjemikalier, utstyr og lignende blir det ganske mye i seg selv. Men slik jeg arbeider med mine bilder, bruker jeg cirka en uke for hvert bilde jeg sitter igjen med å bruke. Her kan jeg ikke regne kroner og øre. For meg handler dette arbeidet om å skape et uttrykk.

3_Ambrotypi_IV_2012

Fotografi av Johanne Seines Svendsen

Fotografi av Johanne Seines Svendsen

Fotografi av Johanne Seines Svendsen

På mange måter kan man si at våtplatene mine er dokumentariske; de er opptak av menneskene som blir fotografert og av prosessen de tas opp gjennom.

Jeg må bare få si dette rett ut: Jeg elsker uttrykket i disse bildene og blir forbløffet når jeg leser at de våte platene var vanligst i perioden 1850-1880; en ganske kort periode med tanke på hvor vakkert resultatet faktisk blir. Hva skjedde etter 1880?

Tusen takk, veldig hyggelig å høre at du synes det. I 1880 kom tørrplaten. Da kunne man reise av gårde, fotografere, og så dra hjem igjen og fremkalle platene man hadde fotografert.

Kan du nevne noen våtplatefotografer fra hvilken som helst periode som har særlig inspirert deg?

Jeg er ikke inspirert av noen andre våtplatefotografer. Heldigvis, ellers måtte jeg være forsiktig – slik at man ikke ender opp med å gjøre det samme. Med våtplaten føler jeg at jeg arbeider med noe som jeg ikke helt vet hvor det fører meg før arbeidet og prosessen er over. Det er noe nytt, og det oppstår bilder og uttrykk som jeg ikke finner på noen annen måte. Men jeg finner inspirasjon i mye annet, som litteratur, musikk, det å samtale med andre mennesker – ikke minst!

Jeg innbiller meg at du får veldig mange kommentarer om teknikken du bruker sammenlignet med hva du får om det kunstneriske – og det er vel uunngåelig med tanke på hvor sterk tilknytningen er mellom de to. Innbiller jeg rett?

Ja, helt riktig – dette er bilder hvor teknikken spiller en stor rolle i det ferdige arbeidet.

Fotografier av Johanne Seines Svendsen

Fotografier av Johanne Seines Svendsen

4_Ambrotypier_2012

Fotografier av Johanne Seines Svendsen

Hva kan du fortelle oss om det kunstneriske uttrykket du vil formidle?

Det kom jeg vel inn på i forrige svar. Viktig for meg har imidlertid, ved å arbeide med prosjektet over tre år før jeg viste bildene noe sted, vært å skape et gjennomarbeidet prosjekt med dybde – utover fascinasjonen for teknikken. Jeg vil i mine arbeider at teknikken brukes som verktøy til å formidle det man vil si, noe som man kun kan si på denne måten, og ikke ellers.  Det er en svært fascinerende teknikk, men jeg ville ikke at teknikken skulle være «hovedattraksjonen» i arbeidene mine – det holder ikke i lengden.

Jeg er ikke inspirert av noen andre våtplatefotografer. Heldigvis, ellers måtte jeg være forsiktig – slik at man ikke ender opp med å gjøre det samme.

Jeg merker en variasjon mellom det tidløse og det mindre tidløse i prosjektet ditt. I et portrett legger jeg merke til en caps bak-fram. I et annet en spiderman t-skjorte. Og i et annet en strikkelue. Jeg får en følelse av noe norsk i bildene hvor jeg kan kjenne igjen elementer fra vår tid. I andre portretter er derimot personene fotografert i bar overkropp og fotografiene blir jo med ett mye mer tidløse. Hva er dine tanker bak denne variasjonen?

Jeg beveger meg i et spekter/felt hvor jeg arbeider med samtidige motiver, fremstilt med en teknikk som tilhører en tidligere tid. Alle bildene bryter med de historiske bildene, som nevnt er mitt overordnede prosjekt å skape et samtidig uttrykk med bildene mine. I noen motiver er vår tid mer tydelig presentert, i andre er de ikke så tydelige. Utstillingsleder ved Nordnorsk Kunstnersenter, Torill Østby Haaland, skrev litt om dette i forordet til boken «Through A Glass, Darkly».

Fotografi av Johanne Seines Svendsen

Fotografi av Johanne Seines Svendsen

2_Ambrotypi_2012

Fotografi av Johanne Seines Svendsen

Fortell oss om arrangemanget European Collodion Weekend der du deltok i begynnelsen av mai.

European Collodion Weekend ble arrangert som et møtested for alle oss våtplatefotografer som sitter ensom på hver vår kant rundt om i Europa og verden. Vi møttes til en stor jamborée i en park i Eindhoven, Nederland. Hovedmålet var å treffes, utveklsle erfaringer og å jobbe sammen. Arrangementet var også åpent for publikum, som er interessert i å snakke med fotografene, lære om teknikken, kanskje se på kameraene og se hvordan prosessen fungerer.

Hva er planene for prosjektet framover og hva gjør du når du ikke er kunstfotograf?

Begge: Nå arbeider jeg for å etablere meg med eget kunstnerisk arbeid i kombinasjon med formidling og undervisning. Fremover kommer jeg til å gi kurs i kollodium våtplate-fotografi, og å arbeide med nye opplegg for undervisning for barn. Det er deilig å kunne jobbe fysisk med fotografiet, så det kommer jeg til å bruke mye mer tid på fremover.

Besøk gjerne johannesvendsen.com for å se flere bilder. Boken Through a Glass, Darkly er foreløpig tilgjengelig i butikkene hos Nordnorsk Kunstnersenter, Preus Museum og kan også bestilles fra fotografen. På Preus Museum skal hun også holde et kurs 22.-25.august i forbindelse med arrangementet Fotografiets Dag.

Share

2 thoughts on “Intervju: Våtplatefotografen Johanne Seines Svendsen

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Spetakkelet

Bjarte Edvardsen

En rogalending som har forvillet seg inn i de svenske skoger der han jobber som en fotograf i Umeå. Du kan følge Bjarte på Instagram.