Annet, Inspirasjon og tips, Kommunikasjon, Typografi

Om profesjonell smiling


Share

Norge ligger på verdenstoppen i bruken av epost, og med høyt tempo i arbeidshverdagen ønsker vi å fatte oss i korthet og så presist som mulig. En liten figur som sier mer enn 100 ord kan da bare være et gode, eller?

unnamed

Grimasial risikosport

Du fyrer av en e-post til en kollega, som vanlig er det mye som skal formidles, men du bruker ikke tid på å formulere veldig pedagogisk. Den hektiske tonen kan kanskje virke avskrekkende, så du slenger på en smile-blunke-fjes for å ta brodden av en mulig misoppfatning. Sånn. Case closed, moving on til neste e-post, denne gangen til en kunde.

Her tar du deg litt bedre tid, og passer på å formulere deg litt rundere. Likevel føler du at ordene kanskje ikke klarer å formidle begeistringen din. Du bekymrer deg også for at avsnittet med de viktige oppgavene du er avhengig at oppdragsgiver tar tak i, ikke blir tydelig nok. Så du griper nok en gang til de små symbolene, og lar komiske reproduksjoner av ansiktsuttrykk låne en hjelpende hånd til kommunikasjonen. Passelig dekorert med smilende og svettende gule fjes, sender du den elektroniske bulletinen av sted med lave skuldre.

Men burde du egentlig føle deg så avslappet?

Kan de tilsynelatende harmløse symbolene gjøre mer skade enn gagn i profesjonell korrespondanse?

emoji-1068x712

Et språk blir født

Emotikonene så dagens lys i 1982, da professor Scott E. Fahlman ved Carnegie Mellon University foreslo de opprinnelige smilefjesene som sorterende merkelapper på beskjeder som ble postet på universitetets elektroniske meldingstavle. :-) og :-( skulle skille mellom humoristiske og seriøse beskjeder, dersom det ikke fremkom godt nok av teksten. Allerede i datakommunikasjonens spede start ble man fort klar over hvor villedende fraværet av mimikk kunne være, og i dag er de fleste forståsegpåere enige om at emotikonene brukes som substitutter for ikke-verbale signaler, eksempelvis øyebrynsgymnastikk eller syrlig tonefall.

Følelsesfigurene gjør det altså lettere å navigere mellom sak og komikk i interne fora. Og i en hverdag der grensene mellom jobb og privatliv smuldrer opp, er kanskje ikke overraskende at smilefjes toger inn i jobbkommunikasjonen også. Men selv om det er vanligere med en uformell tone i arbeidslivet i våre dager, bør du tenke deg om et par ganger før du peprer korrespondansen med tegn som har til hensikt å si noe om hvordan teksten – eller du som avsender – skal oppfattes.

imessage-new-emojipedia-1

Det er et par ting som er verdt å vurdere før du blander tekst og tegn i jobbe-poster.

Sjekk-og-tenk-listen:

    1. Avvik i tolkning. Det er ingen ordbok som forklarer hva de ulike emotikonene faktisk representerer. Med andre ord er det ikke entydig hva en figur egentlig formidler, og personlige tolkninger kan farge budskapet i en helt annen valør enn du som avsender hadde som intensjon. (Ulike programmer og plattformer kan dessuten vise avbildningene på ulik måte, som kan skape ytterligere forvirring.)

    2. Du fremstår som uprofesjonell. Riktignok kan glyfene være et tilskudd til verktøykassen for formidling. De gir oss muligheten til å komprimere og kombinere ulike beskrivelser, som vi ellers hadde brukt mye tid på. Men det kan også tolkes som en manglende evne til å formulere seg, et uttrykk for barnslig og fjollete inkompetanse.

    3. Blindhet for kontekst og roller. Om et emotikon brukes for å dempe eller forsterke et innhold, kan avsender oppfattes som provoserende og manipulerende dersom ikonet motsier innholdet i beskjeden. For eksempel kan budskap om økt overtid omkranset av et knippe smilefjes, virke bagatelliserende og nedlatende for dem som rammes.

Dette med relasjoner er verdt å utbrodere, fordi virkningen kan være stikk motsatt av ønsket resultat, nemlig en mer effektiv kommunikasjon og dermed utførelse av arbeidet. En naturlig konsekvens av at ”folk flest” bruker emotikoner, er at markedsførere og statlige påvirkere følger hakk i hæl. Når Skatteetaten bruker emotikoner i sin kommunikasjon fremstår som mer likestilte enn de er og tilslører de egentlige maktforholdene. Det kan forkrøple meningsutvekslingen om en instans forsøker å adoptere en kode som ikke samsvarer med mottakerens inntrykk av dem som avsender. Det virker påtatt og er mistenkeliggjørende. I kommunikasjon mellom øvrigheten og menigmann er det heller fraværet av emotikoner som skaper tillitt.

unnamed 2

Forsøker du å dekke over de hierarkiske rollene som faktisk finnes, kan emotikonene snu ryggen til deg. Det blir rett og slett for trivelig. Innad i en bedrift kan konverteringen til mer uformell ”koseprat” gjøre arbeidsplassen for demokratisk. Det underminerer hierarkiet vi behøver for å få tingene gjort. Når vi reduserer avstanden mellom oss selv og autoriteter som administrasjonen og myndigheter, kan effektiviteten på jobb synke.

        1. Inkonsekvens i bruk. Ettersom vi gradvis forventer å finne ikonene som en bekreftelse på gode intensjoner, betrakter vi innholdet med større skepsis om trynefaktoren mangler. Pussig nok gjør inflasjonen av emotikoner at de får størst signaleffekt når de ikke er med fordi vi leser mening i fraværet av dem.

Alt til sin tid

Normene for bruken av emotikon i jobb-e-poster er enda i støpeskjeen, og per nå er bruken så tilfeldig at det kan være til hinder for effektiv meningsoverføring. Men tegn i tiden peker mot et stadig mer integrert støttespråk i digitale flater. Bare faktum at le-med-tårer-emotikonet ble kåret til Word of the Year i Oxford Dictionary i 2015, feier motargumentene til side.

1_emoji2

 

Så selv om du er nølende og usikker på bruken etter å ha lest denne advarselsteksten: len deg tilbake og pust ut: Med bråttsjøen av Millennials som kolonialiserer arbeidslivet fra nå av og fremover, vil emotikonene være så standard at felles kjøreregler for bruk vil tvinge seg frem. Frem til da kan du dristig velte deg i megetsigende piktogrammer og håpe på det beste.

Eller du kan la være.

fingers-crossed

Inspirasjon og fakta hentet bl.a. her og her og her.

Share

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Spetakkelet