Illustrasjon

På det nye Litteraturhuset i Bergen er veggene prydet med tegninger og illustrasjoner som de fleste vestlendinger vil kjenne seg godt igjen i.

– Jeg er redd for å bruke store ord som for eksempel utsmykning. Det er så mange forventninger knyttet til det. Derfor kaller jeg det veggskriblerier i stedet.

Det sier Nhu Diep. Hun har fått oppgaven med å skrible på veggene på Litteraturhuset i Bergen. Huset er ett år gammelt og Diep har allerede rukket å lage syv store veggskriblerier.

– Jeg jobber ut fra noen stikkord og lager illustrasjonene etter det. For eksempel har jeg brukt ord som folkelig, småkryptisk, subtilt og humoristisk, forteller Diep.

Bergenserne er veldig stolte av å ha et eget litteraturhus og Diep har brukt dette som utgangspunkt for arbeidene.

– Skribleriene er en hyllest til huset, Bergen og til menneskene som bor i byen. Ettersom det er et litteraturhus har jeg selvfølgelig fokusert på litteratur, vestlandsforfattere og bergenstekster både i litteratur og musikk. Jeg har prøvd å fremme de som er basert i området.

For eksempel har hun nylig tegnet inn Lars Vaular og Razika på en vegg som allerede er prydet med forfattere som Jon Fosse, Gunnar Staalesen og Amalie Skram. – Huset skal leve, så jeg legger inn nye tegninger og symboler ettersom ting skjer, fortsetter hun.

Nhu Diep er utdannet illustratør og grafisk designer og jobber med flere ulike prosjekter. Blant annet har hun gitt ut flere barnebøker og kaller seg selv for barneboksnekker, noe hun føler er litt mindre uhøytidlig enn forfatter. Til høsten kommer en ny barnebokserie som gjennom illustrasjoner blant annet tar for seg kannibalisme og kjærlighet. Hun jobber også som lærer ved NKH i Bergen.

– Men det er første gang jeg jobber på dette materialet og i dette formatet, sier Diep og sikter til veggene på Litteraturhuset.

Bak hvert enkelt verk ligger mange timer med research og arbeid. Illustrasjonene innebærer mye historie både knyttet til Bergen og til litteraturen og ikke minst til den enkelte forfatter.

Ett skribleri kan sees i sammenheng med stemmerettsjubileet for kvinner, mens et annet skildrer de økonomiske bidragsyterne til huset der blant annet Trond Mohn blir fremstilt som Supermario. Tomas Espedal, den prisbelønte bergenske forfatteren med de sterke meningene, blir fremstilt gjennom småhumoristiske skriblerier og forfatterne selv får lov til å skrive inn sine egne navn i illustrasjonene. Diep vil gjerne inkludere alle.

Tegningene er naivistiske, men har likevel et voksent preg. De gir rom for undring og er ikke pompøse. – Det er min strek, min stil og min humor. Helst skal det også være litt småfrekt, ler Diep før hun avslutter:

– Egentlig kunne jeg tenke meg å være litt drøyere.